Klimaavtrykk

Virksomheters forhold til eget klimaavtrykk har med rette fått et forsterket fokus i senere år, mye drevet av krav fra miljøbevisste forbrukere. Når Ola og Kari Nordmann kjøper laks i butikken, da vil de vite at denne produsert med et akseptabelt klimaavtrykk, og at det jobbes aktivt for å ytterligere redusere dette. Derfor stiller de krav til oppdrettsselskapene, som så stiller krav til sine fôrleverandører som igjen stiller krav til sine råvareleverandører.

​

Dessverre er det i dag nær sagt umulig å gi et fullstendig og utfyllende klimaregnskap innen fôrproduksjon, rett og slett fordi det nedover i forsyningskjeden fortsatt mangler systemer for å fange opp samtlige klimakostnader knyttet til hver enkelt batch av råvare. Polarfeed jobber opp mot underleverandører for å kontinuerlig forbedre disse systemene. Ved å benytte oss av beste tilgjengelige kunnskap kan vi likevel si mye om klimaavtrykket fra egen produksjon, og om avtrykket til bransjen som helhet.

​

The Global Feed LCA Institute (GFLI) har utarbeidet en utfyllende liste over fôrråvarer og deres respektive klimaavtrykk. Som fôrprodusent gir dette oss mulighet til å vurdere råvarer ikke bare ut fra ernæringsmessig kvalitet og pris, men også styre vår egen produksjon i en mer klimavennlig retning på råvaresiden.

Med utgangspunkt i oversikten fra GFLI har vi sett på avtrykket av det samlede forbruket av fôrråvarer i Norge i 2020, slik det framkommer i en fersk Nofima-rapport. I mangel på detaljert dokumentasjon på opprinnelsesland for alle råvarene, har vi i regnestykket vårt gjort noen valg ut fra beste tilgjengelige kunnskap. Eksempelvis vet vi mengden soyaproteinkonsentrat brukt i norsk fiskefôr i 2020, men ikke opprinnelsesland. I regnestykket har vi da forutsatt at alt er brasiliansk soya, ettersom det er kjent at Brasil er hovedleverandør av denne råvaren.

​

Med disse valgte forutsetningene blir det gjennomsnittlige klimaavtrykket for et kilo norsk fiskefôr 2,8 kg CO2-ekvivalenter.

​

Hvis vi regner sammen Polarfeed sitt eget forbruk av fôrråvarer siste år, og legger inn de samme forutsetningene, viser dette at vårt eget klimaavtrykk er 1,76 kg CO2-ekvivalenter, altså hele 37 prosent lavere enn gjennomsnittsfôret.

Dette skyldes i det alt vesentlige at Polarfeeds resepter inkluderer langt lavere nivåer av soya, som er verstingen med tanke på klimaavtrykk på råvaresiden.

Dersom vi ikke benytter de samme forutsetningene som i sammenligningen med bransjen for øvrig, men tar utgangspunkt i vårt rent faktiske forbruk av ulike råvarer i 2021, inkludert LUC og transportkostnader, er resultatet enda bedre. Det viser et klimaavtrykk på 1,68 CO2-ekvivalenter per kilo produsert fôr.

​

Forskning og utvikling

Reduksjon av klimaavtrykket er et av hovedmålene i Polarfeeds egne forsknings- og utviklingsprosjekter innen nye råvarer.

Vi vil utvikle klimavennlige råvarer som både prismessig og ernæringsmessig kan gjøre oss mindre avhengige av problematiske råvarer som brasiliansk soya, og samtidig gi mulighet til å redusere bruken av fiskemel og -olje - som i dag er en begrensede ressurser - uten av dette går ut over fiskens helse, vekst og slaktekvalitet. Ikke minst er det viktig for oss å utvikle råvarer som virkelig kan monne med tanke på tilgjengelighet og volum. Dette er dessverre i liten grad tilfelle for mange av utviklingsprosjektene innen nye fôrråvarer som har blitt omtalt i senere år.

Derfor samarbeider vi i dag blant annet med det amerikanske selskapet Green Plains om utvikling av en ny proteinråvare basert på mais, i form av restråstoff fra produksjon av biodrivstoff. Råvaren har ernæringsmessig svært gode kvaliteter, meget lavt klimaavtrykk og vil raskt kunne være tilgjengelig i store volumer. Pågående fôrforsøk vil avgjøre hvor raskt råvaren kan tas i bruk.