top of page
Landscape.jpeg

Klimaavtrykk

Polarfeed er Norges mest klimavennlige fôrprodusent

Virksomheters forhold til eget klimaavtrykk har med rette fått et forsterket fokus i senere år, mye drevet av krav fra miljøbevisste forbrukere. Når Ola og Kari Nordmann kjøper laks i butikken, da vil de vite at denne produsert med et akseptabelt klimaavtrykk, og at det jobbes aktivt for å ytterligere redusere dette. Derfor stiller de krav til oppdrettsselskapene, som så stiller krav til sine fôrleverandører som igjen stiller krav til sine råvareleverandører. I fôrproduksjon er det valg av råvarer som framfor noe bestemmer klimaavtrykket, mens transport står for under 5 prosent av utslippene.

 

The Global Feed LCA Institute (GFLI) har utarbeidet en utfyllende liste over fôrråvarer og deres respektive klimaavtrykk. Som fôrprodusent gir dette oss mulighet til å vurdere råvarer ikke bare ut fra ernæringsmessig kvalitet og pris, men også styre vår egen produksjon i en mer klimavennlig retning på råvaresiden. Listen presenterer en generell beregning basert på råvare og produksjonsland.

 

Enkeltprodusenter ​dokumenterer i tillegg sitt eget klimaavtrykk på en mer gjennomført måte, noe som er en utvikling Polarfeed oppfordrer til og jobber for. I utregningen av klimaavtrykket fra vår egen produksjon, benytter Polarfeed beste tilgjengelige kunnskap om klimaavtrykket knyttet til hver enkelt råvare vi tar inn i produksjonen.

 

Polarfeed er stolt av å rapportere et klimaavtrykk på 1,328 kg CO2-ekvivalenter per kilo produsert fiskefôr i 2023. Dette er på nivå med 2022, og et svært lavt tall sammenlignet øvrig produksjon av fiskefôr i Norge.

 

De gode resultatene oppnås først og fremst gjennom klimavennlige råvarevalg. Eksempelvis benytter ikke Polarfeed soyaproteinkonsentrat fra Brasil, som er verstingen med tanke på klimaavtrykk.

 

Forskning og utvikling

Reduksjon av klimaavtrykket er et av hovedmålene i Polarfeeds egne forsknings- og utviklingsprosjekter innen nye råvarer. Vi ønsker å utvikle klimavennlige råvarer som både prismessig og ernæringsmessig kan gjøre bransjen mindre avhengige av problematiske råvarer som brasiliansk soya, og samtidig gi mulighet til å redusere bruken av fiskemel og fiskeolje - som i dag er en begrensede ressurser - uten av dette går ut over fiskens helse, vekst og slaktekvalitet.

 

Det er også avgjørende å utvikle råvarer som virkelig kan monne med tanke på tilgjengelighet og volum.

 

Derfor har vi over flere år samarbeidet med det amerikanske selskapet Green Plains om utvikling av en ny proteinråvare basert på mais, i form av fermentert restråstoff fra produksjon av biodrivstoff. Råvaren har ernæringsmessig svært gode kvaliteter, meget lavt klimaavtrykk og vil raskt kunne være tilgjengelig i store volumer.

 

I Norge gjennomfører Polarfeed nå fullskala feltforsøk med denne råvaren i samarbeid med Lovundlaks. Foreløpig resultater er svært lovende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Maisråvaren, benevnt som Corn Fermented Protein (CFP), har et klimaavtrykk som ikke bare er betydelig lavere enn andre vegetabilske proteinråvarer, men også betydelig lavere enn fiskemel.

I en fersk rapport fra HATCH er CPF benevnt som den mest lovende nye proteinråvaren for bruk i akvakultur.

bottom of page