
Klimaavtrykk
Polarfeed produserer fiskefôr med 37 prosent lavere klimaavtrykk enn det gjennomsnittlige fiskefôret i Norge.
Virksomheters forhold til eget klimaavtrykk har med rette fått et forsterket fokus i senere år, mye drevet av krav fra miljøbevisste forbrukere. Når Ola og Kari Nordmann kjøper laks i butikken, da vil de vite at denne produsert med et akseptabelt klimaavtrykk, og at det jobbes aktivt for å ytterligere redusere dette. Derfor stiller de krav til oppdrettsselskapene, som så stiller krav til sine fôrleverandører som igjen stiller krav til sine råvareleverandører.
Dessverre er det i dag nær sagt umulig å gi et fullstendig og utfyllende klimaregnskap innen fôrproduksjon, rett og slett fordi det nedover i forsyningskjeden fortsatt mangler systemer for å fange opp samtlige klimakostnader knyttet til hver enkelt batch av råvare. Polarfeed jobber opp mot underleverandører for å kontinuerlig forbedre disse systemene. Ved å benytte oss av beste tilgjengelige kunnskap kan vi likevel si mye om klimaavtrykket fra egen produksjon, og om avtrykket til bransjen som helhet.
The Global Feed LCA Institute (GFLI) har utarbeidet en utfyllende liste over fôrråvarer og deres respektive klimaavtrykk. Som fôrprodusent gir dette oss mulighet til å vurdere råvarer ikke bare ut fra ernæringsmessig kvalitet og pris, men også styre vår egen produksjon i en mer klimavennlig retning på råvaresiden.
Med utgangspunkt i oversikten fra GFLI har vi sett på avtrykket av det samlede forbruket av fôrråvarer i Norge i 2020, slik det framkommer i en fersk Nofima-rapport. I mangel på detaljert dokumentasjon på opprinnelsesland for alle råvarene, har vi i regnestykket vårt gjort noen valg ut fra beste tilgjengelige kunnskap. Eksempelvis vet vi mengden soyaproteinkonsentrat brukt i norsk fiskefôr i 2020, men ikke opprinnelsesland. I regnestykket har vi da forutsatt at alt er brasiliansk soya, ettersom det er kjent at Brasil er hovedleverandør av denne råvaren.
Med disse valgte forutsetningene blir det gjennomsnittlige klimaavtrykket for et kilo norsk fiskefôr 2,8 kg CO2-ekvivalenter.
Hvis vi regner sammen Polarfeed sitt eget forbruk av fôrråvarer siste år, og legger inn de samme forutsetningene, viser dette at vårt eget klimaavtrykk er 1,76 kg CO2-ekvivalenter, altså hele 37 prosent lavere enn gjennomsnittsfôret.
Dette skyldes i det alt vesentlige at Polarfeeds resepter inkluderer langt lavere nivåer av soya, som er verstingen med tanke på klimaavtrykk på råvaresiden.
Dersom vi ikke benytter de samme forutsetningene som i sammenligningen med bransjen for øvrig, men tar utgangspunkt i vårt rent faktiske forbruk av ulike råvarer i 2021, inkludert LUC og transportkostnader, er resultatet enda bedre. Det viser et klimaavtrykk på 1,68 CO2-ekvivalenter per kilo produsert fôr.
Forskning og utvikling
Reduksjon av klimaavtrykket er et av hovedmålene i Polarfeeds egne forsknings- og utviklingsprosjekter innen nye råvarer.
Vi vil utvikle klimavennlige råvarer som både prismessig og ernæringsmessig kan gjøre oss mindre avhengige av problematiske råvarer som brasiliansk soya, og samtidig gi mulighet til å redusere bruken av fiskemel og -olje - som i dag er en begrensede ressurser - uten av dette går ut over fiskens helse, vekst og slaktekvalitet. Ikke minst er det viktig for oss å utvikle råvarer som virkelig kan monne med tanke på tilgjengelighet og volum. Dette er dessverre i liten grad tilfelle for mange av utviklingsprosjektene innen nye fôrråvarer som har blitt omtalt i senere år.
Derfor samarbeider vi i dag blant annet med det amerikanske selskapet Green Plains om utvikling av en ny proteinråvare basert på mais, i form av restråstoff fra produksjon av biodrivstoff. Råvaren har ernæringsmessig svært gode kvaliteter, meget lavt klimaavtrykk og vil raskt kunne være tilgjengelig i store volumer. Pågående fôrforsøk vil avgjøre hvor raskt råvaren kan tas i bruk.